Mamma ble innlagt igjen på lørdagen denne helgen. Jeg var på jobb da jeg ringte pappa for å høre hvordan de hadde det, da sa han at de var på akuttmottaktet på NLSH. Jeg ble sjokkert, men dette var ikke uventet siden legen hadde sagt at dersom smertene i magen ikke gav seg så skulle hun på sykehuset. Egentlig bra at hun er der når hun har smerter som trenger å kontrolleres.
Hun ha mye vondt da jeg kommer. Er svett, redd og klamrerer seg nesten fast i sengen sin. Hun sier hun er glad at jeg kom. Hun føler seg mer trygg når hun har oss rundt oss. Skulle ønske at Bitta og Åshild var her også (søstrene mine).
Dro fra jobb på lørdagen ca kl 21 og ble borte fra jobb på søndagen også. Det er så stressende å være pårørende når det er så mye som man ikke vet om sykdommen. Tror at både jeg, mamma og pappa tenker på hva det kan være. Da jeg forlot sykehuset, tok jeg med meg pappa slik at han kunne overnatte til meg. Mamma ringte da vi var kommet hjem og sa det bare var luft som stod i tarmene. Vi ble glade og lettet.
Søndagen gikk bort til å være på sykehuset, men jeg var en liten tur på kvelden innom jobb. Bare for å forklare meg litt om hvordan det går, og så dro jeg å spilte kort sammmen med noen venner. Det er godt å kunne tenke på noe annet.
På mandagen var jeg igjen på jobb, og det gikk bra. En perfekt dag på jobb. Satt å skulle signere i medisinkardexen, da jeg kjente jeg ikke melding. Orket ikke å kikke på den, men så ringte telefonen min. Det var mamma som ringte. Hun var gråtkvalt og sa jeg måtte komme ned. Hun skulle i røngten. Her er meldingen som jeg fikk;
" Sett å venta på å kom i røngten. Vesst du e snar, bi du mæ inn?. Pappa e farn. Så no e e helt alene. Du kan far heim etterpå. Berre sei e klar ikke da her alene"
Skjønnte at hun ikke hadde det bra og jeg dro med en gang. Ville ikke at hun skulle ha det verre enn hun måtte ha det. Da jeg hadde parkert i byen, og var på sykehuset satt hun utenfor rgt.avdeligen. Jeg er ferdig sier hun med en gang. Jeg sa så bra. Ahhh, nå er det over. Hun er lettet over at det er gjort.
Senere på ettermiddagen tok jeg med middag og hjemmelaget knekkebrød som hun fikk. Hun spiste halve middag og så fikk hun så vondt i magen igjen. Hun fikk smertestillende og så dro vi ut for å røyke. Jeg spurte om vi skulle trille en tur og det ble hun veldig glad for. Det likte hun iallefall. Så ble hun så trøtt og ville opp igjen. Jeg dro siden klokken var snart halv 8 da.
Nå er det tirsdag og skal inn til R2 på Nordlandssykehuset idag til samtale. Jeg sa jeg kunne være med sammen med mamma og pappa. Snakket med mamma for noen minutter siden og da sa hun at hun hadde betennelse i nedre del av ryggen og det er kanskje noe av grunnen til at hun har hatt så vondt. Men hun skulle få antibiotika mot dette og antagelivis reise hjem igjen idag.
Hun ha mye vondt da jeg kommer. Er svett, redd og klamrerer seg nesten fast i sengen sin. Hun sier hun er glad at jeg kom. Hun føler seg mer trygg når hun har oss rundt oss. Skulle ønske at Bitta og Åshild var her også (søstrene mine).
Dro fra jobb på lørdagen ca kl 21 og ble borte fra jobb på søndagen også. Det er så stressende å være pårørende når det er så mye som man ikke vet om sykdommen. Tror at både jeg, mamma og pappa tenker på hva det kan være. Da jeg forlot sykehuset, tok jeg med meg pappa slik at han kunne overnatte til meg. Mamma ringte da vi var kommet hjem og sa det bare var luft som stod i tarmene. Vi ble glade og lettet.
Søndagen gikk bort til å være på sykehuset, men jeg var en liten tur på kvelden innom jobb. Bare for å forklare meg litt om hvordan det går, og så dro jeg å spilte kort sammmen med noen venner. Det er godt å kunne tenke på noe annet.
På mandagen var jeg igjen på jobb, og det gikk bra. En perfekt dag på jobb. Satt å skulle signere i medisinkardexen, da jeg kjente jeg ikke melding. Orket ikke å kikke på den, men så ringte telefonen min. Det var mamma som ringte. Hun var gråtkvalt og sa jeg måtte komme ned. Hun skulle i røngten. Her er meldingen som jeg fikk;
" Sett å venta på å kom i røngten. Vesst du e snar, bi du mæ inn?. Pappa e farn. Så no e e helt alene. Du kan far heim etterpå. Berre sei e klar ikke da her alene"
Skjønnte at hun ikke hadde det bra og jeg dro med en gang. Ville ikke at hun skulle ha det verre enn hun måtte ha det. Da jeg hadde parkert i byen, og var på sykehuset satt hun utenfor rgt.avdeligen. Jeg er ferdig sier hun med en gang. Jeg sa så bra. Ahhh, nå er det over. Hun er lettet over at det er gjort.
Senere på ettermiddagen tok jeg med middag og hjemmelaget knekkebrød som hun fikk. Hun spiste halve middag og så fikk hun så vondt i magen igjen. Hun fikk smertestillende og så dro vi ut for å røyke. Jeg spurte om vi skulle trille en tur og det ble hun veldig glad for. Det likte hun iallefall. Så ble hun så trøtt og ville opp igjen. Jeg dro siden klokken var snart halv 8 da.
Nå er det tirsdag og skal inn til R2 på Nordlandssykehuset idag til samtale. Jeg sa jeg kunne være med sammen med mamma og pappa. Snakket med mamma for noen minutter siden og da sa hun at hun hadde betennelse i nedre del av ryggen og det er kanskje noe av grunnen til at hun har hatt så vondt. Men hun skulle få antibiotika mot dette og antagelivis reise hjem igjen idag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar