Det er en stund siden jeg har vært å oppdatert bloggen min. Noe av grunnen er at jeg har vært så fraværende og hatt voldsommen humørsvingninger. Jeg er liksom ikke meg selv, samtidig som jeg vil at alt skal være normalt igjen. Av og til strever jeg bare med å gjøre de minste ting, mens andre dager så kan jeg klare å gjøre kjempemasse.
Jeg har fått så utrolig mye god støtte fra venner, familie og andre som leser bloggen min. Det er godt at det jeg skriver kan røre andre, samtidig som det kan være en hjelp for meg. Å skrive det jeg føler syns jeg er godt. Det kan være med på å forevige det jeg går gjennom, både på godt og vondt. Men jeg liker å skrive og så er det godt at folk kan forstå hvordan jeg har det. Det er ikke alltid like enkelt å prate om følelsene sine.
Å mista mamma i kreft er kanskje noe av det verste jeg har vært med på. Hun var et fantastisk menneske og fortjente ikke at livet skulle være så fryktelig urettferdig mot henne. At alt gikk galt og at hun skulle dø på en slik måte.
Jeg tenker mye på at jeg skulle vært hjemme da hun døde. Men pappa var der sammen med henne og jeg tror ikke at hun visste at livet kom til å ta slutt 21 desember 2009. Jeg pratet med henne på telefonen kvelden før og det siste hun sa var at hun gledet seg masse til vi kom hjem til jul. Egentlig så var det godt jeg snakket med henne, men samtig sårt.
Mamma vil alltid være i hjertet mitt og den plassen er det ingen som kan ta fra meg.
Har vært på Støtt noen dager og det var rart å komme hjem igjen. Det er godt å få slappet litt av og få tid til pappa. Han er en tapper mann som jeg virkelig beundrer. Jeg har ikke vært hjemme siden julen og det gjorde inntrykk. Det var som om jeg forventet at mamma skulle være her. At jeg liksom skulle våkne fra en vondt drøm og at alt skulle bli som det engang var. Det er mye minner her ute og i huset, men samtidig så ville jeg ikke gjort forandringer på det som har skjedd. Livet er noe vi ikke kan kontrollere og det er er det som gjør det så sårbart og skjørt. Vi kan ikke bestemme over skjebnen og det er det som er så urettferdig. Valgene som blir gjort må vi leve med for alltid.
Jeg har kommet meg en stykke videre i sorgprosessen, men det å sørge tar tid og det krever forståelse for de du har rundt deg. Det er ikke alltid lett å sette seg inn i en slik prosess, men jeg håper blogginen kan gi en viss forståelse for hvordan jeg som person har det. Det er alltd forskjell på en utvendig fasade og det som skjer inni deg.
Siden mamma var alvorlig syk og hadde så sterke smerte så var døden den eneste "gode" utveiene for henne. Det er ganske rart å si det, men jeg tror ikke hun ønsket seg en liv med smerter, sorg og lidelse. For det var slik hverdagen var for henne de siste månedene av livet hennes.
Det forrige innlegget skrev jeg " Når jeg ser på himmelen så tenker jeg på henne og når vinden blåser på kinnet mitt så kjennes det som om mamma hvisker stilt at hun har det bra. At hun har funnet sitt hvilested". De siste dagene har det blåst mye, og tankene mine om mamma står sterkt. Jeg velger å tenke at hun har det bra der hun er nå. At en stjerne er tent for hennes minne. Hun er så nært oss, men samtidig så langt borte.
May it be an evening star,
Shines down upon you.
May it be when darkness falls
Your heart will be true
You walk a lonely road
Oh, how far you are from home
Du e så flink å skriv Vigleik. Blir helt varm inni mæ av all kjærligheten du får ut til mor di. Du har rett, ho va et fantastisk menneske.
SvarSlettDu skriver så godt om sorg og død, til tross for at det er veldig vanskelige temaer. Jeg klarer ikke å forestille meg hvor tungt og vondt det må være å miste en av sine aller nærmeste - og i tillegg så alt for tidlig.
SvarSlettJeg håper inderlig at det snart kommer en god kur mot kreft - det rammer så ufattelig mange.
Mange gode tanker,
Kirsebær
Så trist å høre om mor di. Ser ut til at bloggen din er fin terapi i sorgen.
SvarSlettKlem fra Renate.
Det er vanskelige tema ja, men jeg tror det er lettere å skrive om noen som du er engasjert i. Uansett hva temaet er. Takk at det er så mange som leser bloggen min. Det varmer;)
SvarSlettGod klem t deg:-) Glede me også t å kom nærmar dokker, og selvfølgelig ska du få egen nøkkel...hihi:-)
SvarSlettHar vært og kjøpt Kvikk-lunsj-farger no, så no ska e sett i gang og prøvehekle lue:-) Både til d og ho Siri... Og kanskje t Jens... :-)
Stor klem, og masse ønska om ei god helg t dokker!
Åhhh...kan du fjern den her ordbekreftelsen?
SvarSlettTakk søssa... E gleda mg veldig tell lua e ferdig. Håpa berre e passa den;) Ordbekreftelsen e herved tatt bort.
SvarSlettKjære deg! Tenker på deg og senda deg flere varme tanka til deg! Ta deg tid til å sørg.Ord blir så fattige, men eg ønska deg alt god, Vigleik. God klem fra Sølvi
SvarSlett