mandag 15. februar 2010

Kjærlighetens Pris.

Livet er ikke alltid en dans på roser. Jeg savner mamma så inderlig mye og det gjør så vondt hele tiden. Det kjennes ut som et sår som blør og som konstant åpner seg igjen og aldri vil gro. Egentlig helt grusom, men sånn er livet og slik er virkeligheten.

Jeg kjemper meg gjennom dagen, dette høres kanskje dramtisk ut. Men jeg er så emosjonel for tiden og jeg gråter av den minste ting. 

Siri gav meg et valentines kort i går og jeg ble så rørt og begynte å gråte. 

Det skal ikke mye til for å vippe meg av pinnen og jeg har alltid vært sterk. Det er jeg jo enda, men alt føles så uvirkelig.

Da jeg skrev hovedeoppgaven min i 2008 så skrev jeg om kreft. Den heter Kjærlighetens pris : sykepleierens møte med pårørende i sorg. Når jeg nå leser det så blir det jeg har skrevet så mye mer virkelig. Da jeg skrev den så handlet det jo om vår opplevelse av sorg sett gjennom øynene på en sykepleier. Nå skjønner jeg så mye mer av hvordan sorg er og hvor individuell den er. 

At mamma skulle dø hadde jeg jo visst en stund, men samtidig så kan jeg ikke forberede meg på det. Mamma vil jo alltid være den som delvis formet meg til den personen jeg er idag. Nå skal jeg liksom forme meg selv uten at hun er her mer.

Det er snart gått 2 mnd siden hun gikk bort. Når jeg ser på himmelen så tenker jeg på henne og når vinden blåser på kinnet mitt så kjennes det som om mamma hvisker stilt at hun har det bra. At hun har funnet sitt hvilested.

Idag har jeg endelig vært ute å jogget og det var godt. Kroppen trenger litt mosjon og kanskje jeg kommer tilbake til den gamle treningsrutinen. 



5 kommentarer:

  1. Det va et sterkt innlegg du hadde skrevet Vigleik.. Husk at æ alltid e her for dæ! Du e en utrulig sterk og flott person.
    Gla i dæ.

    SvarSlett
  2. Huff.. Ble rørt til tårer nå Vigleik. Din mamma var ei fantastisk kvinne, snill, med mye humor og et godt smil. Det har du også. Selv om vi ikke snakker ofte, så har jeg tenkt mye på dere i det siste. Husk at hun er rett ved din side, selv om du ikke kan se henne. Det er min tro, man bytter bare energiform. Stor klem fra meg, Julie.

    SvarSlett
  3. Gla i d, bror:-)
    Her renn tåran i strie strømma no, har ikkje lest dette før i dag...
    Takk for koselig møte når e va nordpå - gleda me sååå masse til å få vær nærmar dokker igjen:-)
    Klem fra ho søss:-)

    SvarSlett
  4. Takk for besøket ja. Da e jo ik lenge igjen tell du for alltid e her. Klems.

    SvarSlett